25 år…
[et_pb_section admin_label=»section»][et_pb_row admin_label=»row»][et_pb_column type=»4_4″][et_pb_text admin_label=»Tekst» background_layout=»light» text_orientation=»left» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]

Nå sitter jeg her på rommet mitt etter et fantastisk møte hvor mange ungdommer bestemte seg for å ta i mot Jesus, og mer eller mindre hele salen kom frem for å få førbønn.  Herlige karismatiske Hellig Ånds møter hvor unge mennesker får sine liv forvandlet.

En av ungdommene minnet meg på at i natt er det nøyaktig 25 år siden jeg selv tok i mot Jesus, og ble en kristen.  Rart å tenke på alt som har skjedd, og hvor forandret alt har blitt.  Tenkte jeg skulle dele litt av det med deg her.

Det var som sagt 23 februar 1992, jeg overnattet hjemme hos mine foreldre på grunn av at jeg skulle i en rettsak dagen etter og pappa skulle kjøre meg.  Jeg var 25 år og lå på gutterommet og tenkte over livet mitt.  Jeg har aldri vært narkoman, alkoholiker, eller kriminell, men jeg var i feil miljøer hvor det var totalt andre verdier en det som var bra for meg.

Jeg hadde vel egentlig alltid trodd på Gud, men det å leve som en kristen virket så umulig for meg.  De kristne var for meg slike ordentlige litt prektige mennesker som ikke gjorde noen feil.  Jeg derimot gjorde mye feil, og hadde vel egentlig heller ikke så lyst til å slutte med det.  Men jeg kjente Gud kalte på meg, noen uker tidligere hadde onkelen min Rolf Pedersen gitt meg et ord.  Han sa til meg: «Pål, jeg har et ord til deg i fra Herren»  hehe, jeg forsøkte å tulle det bort, men det gjorde stort inntrykk på meg.  Gud hadde adressen min, og det var et ord rett inn i min situasjon.  «Søk først Guds rike og Hans rettferdighet så skal du få alt det andre i tilegg»  Matt 6:33       Jeg ville jo gjerne bli en kristen, men jeg klarte ikke leve slik en kristen burde.  Dette bibelverset snudde alt rundt.  jeg fikk lov å ta imot Jesus først, og så startet vi en relasjon hvor Han var med meg, og hjalp meg inn i det livet han hadde for meg.

Jeg ba Jesus om å bli Herre i livet mitt den natten, jeg syntes ikke det skjedde så mye der og da, men på morgenen når jeg våknet hadde jeg en helt annen fred i livet mitt.  Jeg møtte opp i rettsaken og fikk den straffen jeg fortjente, jeg skulle i fengsel i 6 måneder på grunn av legemsbeskadigelse, vold og trusler.  Men fra den dagen var jeg en ny skapning i Jesus Kristus.

Det begynte egentlig stille og rolig, jeg våget såvidt å fortelle det til noen at jeg var blitt en kristen, men etterhvert så løsnet det.  Jeg begynte å gå på møter så og si hver dag.  Etter hvert begynte det å gå opp for meg hvem Jesus virkelig er og hva det virkelig betyr å være en kristen.

Sommeren første året jeg var blitt frelst var jeg på Europakonferansen på livets Ord.  På et av møtene talte Rod Parsley, jeg husker godt hva han talte.  Han sa:» I dont prepare a sermon, I prepare myself»  Så talte han om en himmel å vinne, og et helvete å unnfly.  Den kvelden kallte Gud meg til å bli predikant.  Jeg gikk frem på det møtet og lovte Gud å preke evangeliet til jeg dør.

Jeg dro hjem fra konferansen, hadde en tur i nordsjøen og begynte deretter på Livets ord bibelskole, hvor jeg gikk i to år.  Etter det begynte jeg å reise som assistent for ulike predikanter.  I 1995 ble jeg Hege kjæresten min, og vi giftet oss i 1996.  Vi giftet oss på lørdag 30 mars i Fredrikstad, og flyttet til Skien hvor jeg begynte som evangelist mandagen etter.  Jeg innrømmer gjerne at jeg er mer velsignet en del fleste som har fått ei kone som Hege.  Hadde hun ikke stått med og backet meg og heiet på meg tror jeg ikke det hadde gått, noe jeg er utrolig takknemlig for.

Nå har det gått 25 år, og jeg tjener fortsatt Herren som predikant, noe jeg er utrolig takknemlig for.  Det er ikke alltid ting blir som man tenker ut på forhånd, men det blir alltid bra så lenge man legger alle ting i Herrens hender.  Det er sikkert mange ting man kunne gjort anderledes, men når man ser seg tilbake ser man hvordan herren har vært med hele tiden.  Jeg har fått lov å være med på så mye spennende, i mange ulike land på fire kontinenter.

Dette ble litt mimring i sene nattetimer, men jeg vil bare avslutte med å si hvor takknemlig jeg er for at jeg får lov å tjene i Guds rike, det er en utrolig velsignelse.  jeg er først og fremst takknemlig til Gud som kallte meg, og Hege og familien min som står med meg.  Men også alle de som har trodd på meg, og gitt meg en kjangs.  Pastorene som har invitert meg, bønnekrigerne som har stått med, partnerne som har investert i tjenesten og gjort det mulig.  Tusen tusen takk for at du har gjort det mulig.

Pål

Hyggelig om du legger igjen en hilsen!

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]